Blogg Hverdag

Å leve med Cøliaki

27.02.2017

IMG_4375

På jobben i dag så fikk jeg spørsmålet «Hvordan er det å ha Cøliaki?». Det fikk jeg i sammenheng med at jeg kom i prat med en kollega om at jeg nettopp har cøliaki. Det spørsmålet har jeg fått flere ganger, og nå i dag så følte jeg for å dele noen tanker om akkurat dette. For noe jeg selv har lagt merke til er at jeg ofte «jatter med» og sier meg enig når andre sier; Ja, det er jo ganske greit å ha cøliaki nå den dag i dag, siden det er så mye som er tilrettelagt og oppfunnet. Så mange muligheter og tilbydere kontra hva det var før..

OG JA, ting er MYE bedre enn hva det var før, når det kommer til Cøliaki. Absolutt. Men, når folk spør meg hvordan det er å ha Cøliaki, så tenker jeg inni meg. «Det er no skikkelig dritt.» For det er det! Se bare på jobben i dag. Jeg var på et nyåpnet apotek og jobbet, der jeg ble tilbudt kake og kaffe. En kake som så himmelsk god ut. Men, grunnet Cøliakien så måtte jeg pent takke nei. Og det er ikke første gangen..

Jeg har nå hatt Cøliaki diagnosert siden mai i fjor, og tiden siden da har gått fort, men sakte. Diagnosen med Cøliaki var som et slag i trynet, ute av det blå. Helt uventet. Men når det er sagt, så var det jo bra at det ikke var ‘mer’ enn det. I værste fall, så kunne det jo ha vært kreft eller andre sykdommer. Men på den andre siden, så kunne jeg jo greit vært foruten cøliakien også.

Før jeg fikk cøliaki så var jeg en pasta-elsker uten like, jeg drakk mikrobrygget øl, spiste baguette til lunsj, koste meg innimellom med en kanelbolle eller to, og jeg kjørte enkle løsninger som en Pizza BigOne i ny og ne. Det kan jeg ikke nå. Eller, jeg kan finne alternativer, men det er ikke det samme. Og det kan til tider være svært frustrerende.

Det er ofte at lysten til å spise ‘feil mat’ har vært der, men på overraskende vis så har jeg klart å være konsekvent. Men det er klart at det har gått utover psyken. Når du for eksempel er i et selskap eller på en fest, hvor det ikke er noe glutenfritt (eller at det som er der bare ikke appelerer til deg). Du føler deg kun til bry. Skal du da bare drite i det faktum at du har cøliaki, for så ta ‘straffen’ ved å bli syk senere? Er det virkelig verdt å få en enorm foodbaby og magekramper bare av å spise et stykke pizza, eller å drikke èn øl? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv ofte. Men heldigvis har jeg stått i det og biti i det kjipe eplet, og latt være.

Når jeg nå har cøliaki så skal alt tilrettelegges. Skal jeg på en fest/selskap, så må jeg ta med meg egen mat eller forhøre meg om at det er glutenfritt der jeg skal. Jeg må alltid sjekke ingredienslista på et hvert nytt produkt jeg kjøper (selv de jeg allerede kjenner til fra før, fordi at de også kan endres). Når jeg lager middag med Andreas, så må vi alltid ta hensyn til Cøliakien. Det er ikke alltid like arti, men til nå så har det funket fint.

Intensjonen og budskapet med det jeg nå skriver er ikke for å få sympati eller noe annet av dere lesere. Det er heller ikke det at jeg sortmaler det å ha cøliaki. Det er bare mine tanker og følelser omkring det å leve med cøliaki. For det er ikke en dans på roser, slik mange får inntrykk av, og det er heller ikke lett. Og det ønsker jeg å dele med dere.

Innimellom så får jeg bare lyst til å legge meg ned å grine og tenke på hvor dritt dette er, men jeg vet godt med meg selv at jeg ikke kan det. For Life sucks sometimes. Shit Happens. Men jeg har så mye annet sykt bra i livet mitt som skjer om dagen, som jeg heller velger å fokusere på. Bruke energien min på. Og det er det som er viktig. Dere skal vite det folkens, cøliaki er noe dritt, det er det så virkelig. Og om dere snakker med noen som har cøliaki, så kan dere ha dette innlegget i bakhodet og vite det at det faktisk ikke er så ‘lett å ha cøliaki den dag i dag’. For det er absolutt ikke lett, det er levelig. Vi får det til å funke. Og det er det som er viktig.

Med det sagt, så tar jeg nå sakte men sikkert kvelden, og håper innlegget vekker oppsikt. Ha en fin kveld videre, og god natt når den tid kommer.

-Mari Alena

You Might Also Like

2 Comments