Dette innlegget ble dessverre ikke postet i går kveld av en eller annen merkelig grunn, så dette innlegget kommer nu!
________________________________________________________________________

Nå har jeg endelig fått lagt fra meg jobb-PC’en etter noen sene timer med jobbing og administrerende ting. Klokken nærmer seg 03 og jeg burde vært i senga for lengst. Øya mine holder seg såvidt oppe og jeg kjenner på kroppen at en god natts søvn virkelig er det jeg trenger nå, så at jeg nå sitter her og skriver er vel kanskje ikke det mest gunstige, men shit happens. For jeg må jo fortelle dere om hva som skjedde i dag!

For I dag har jeg virkelig fått kjenne på mange følelser. I dag har jeg kjent på glede, lykke, skrekk, en smule noia, ubehag, lettelse og sikkert mange andre følelser som jeg ikke kommer på akkurat nå. Men mye var det i hvertfall. Og hvorfor har jeg gjort det, tenker du sikkert nå?

Jo for i dag så hadde jeg opprinnelig et mål her hjemme. Jeg skulle rydde rommet (noe som så ut som et bomba horehus, som mamma pleier å si), slik at det ser sånn nogenlunde decent ut.. Men slik ble det ikke helt kan en trygt sagt si.

Det begynte med at Tove satt i senga mi og holdt meg med selskap mens jeg ryddet. Så fikk jeg hennes hjelp til å fikse det penere på en kommode jeg har her. Og da var triggeren truffet. For da gikk det bare nedover. Eller oppover. Eller hva en kaller det.

Veien fra kommoden gikk over til Expedit-hylla mi som virkelig trengte en opprydding og Tove’s assistanse, mildt sagt. For det jeg kanskje ikke helt hadde innsett selv, er det faktum at jeg hadde så utrolig mye unødvendig dritt, ting og dilldall inni alle skuffene i denne hylla. Ting som jeg virkelig ikke hadde behov for nå lenger, som i en god tid langt tilbake var populært, men absolutt ikke inn nå, som jeg for lengst burde ha kasta..Så etter en god runde gjennom hylla, og flere poser etterpå så fortsatte veien like gjerne videre.

For nå satt Tove i førersetet med meg som passasjer. Det var hun som kjørte skuta og skulle virkelig sørge for at jeg ikke drukna over i et hav av unødvendige ting og tang.

Veien videre gikk så fra kommoden over til klærne og skoene mine.. Et sted jeg absolutt ikke ville ha en opprydding på..Og her er det sikkert flere jenter som kjenner seg igjen. For det å kvitte seg med klær og sko er noe jeg virkelig ikke gjør ofte. For en tenker som oftest at «det får jeg sikkert brukt en gang»..Noe som stort sett aldri er tilfellet..Ytterst sjeldent hvertfall.. Så med frykt, sorg, nervøsitet, nysgjerrighet og spenthet, tok vi turen gjennom mine klær og sko- noe som overraskende nok gikk ganske så greit.

Og vi hadde det så utrolig gøy underveis mens vi holdt på. Ved flere tilfeller så lo vi nesten så vi grein, for fy faen så mye rart jeg har hatt på meg opp gjennom årene. Ja, for da snakker vi kjoler som jeg brukte da jeg var 19-20..Kjoler som virkelig ikke var noe å bruke nå. Det var ofte kort, rart, sært og mindre voksent. Det var knæsje farger, og overraskende mye med dyremønster på..Så det var tydelig at dyremønster var en greie jeg hadde for noen år siden.. Kjoler, topper og sko i dyremønster.. Ah yeah. Tøft eh?  Ehm..nei.. Men sånn er det da. At ting var kult før i tiden, men så endres trender og klær med årene, og klærne blir plutselig ikke så freshe lenger. Og ja, vi er jo ikke 19 år lenger..vi blir eldre..Men hvem vet- kanskje det blir poppis igjen om noen år? Men da vet jeg at noen har handlet mine klær på Fretex og bruker de med et smil om munnen.

Selv om veien til ‘mål’ brakte mange følelser, så var det som nevnt ovenfor, overraskende greit å få det gjort. Fy, så mange klær som gikk, MEN da har jeg jo bare mer plass til å handle inn nye klær? (englefjes) Eller hva? Nei, kanskje litt tidlig. Eller? Haha.  Så tusen takk til min skjønne roomy Tove som tok styringa og kastet ut alt det unødvendige jeg hadde- og ikke minst halve klesskapet mitt! Det var vondt, og ikke alltid like gøy, men det måtte gjøres. Og ‘resultatet’ ble bra!

Obligatoriske bilder og en fantastisk morsom og herlig snapchat-story må til!