God kveld søte lesere!
Har dere en fresh lørdagskveld?

Jeg må bare fortelle dere.. Jeg ble litt satt ut i går. Jeg var med ei venninne og tok noen øl. Etter mye snakk og kos bare oss to, kom det to herremenn bort til oss, og satte seg ned ved siden av oss. Lokalet var stapp fullt, så det var ikke noen ledige plasser ellers. De tok kontakt med oss, og praten gikk i ett. De var en smule for gamle for vår smak, men en hyggelig prat er alltids lov, og ikke minst koselig. De var ekstremt hyggelige, samt at snakkisen omhandlet mer enn bare sex, fyll og nach, noe som man sjelden kommer over på byen etter kl 23..
Vi hadde en koselig stund, hvor vi også fikk fascinerende svar og fakta om menn generelt. Morsomt.

Men.. Kvelden hadde en uventet vri. Etter flere øl innabords, snakket vi med herremennene hver for oss, der han jeg snakket med hadde familiefri. Bokstavelig talt. Han hadde tidligere den kvelden fortalt at han var tobarnspappa til ei på ni år og en på seks måneder. Så med andre ord, ganske fersk og nybakt, samt erfaren familiefar. Han hadde vært gift med sin kone i 10 år, hvor han visste nøyaktig hvordan han skulle tilfredsstille henne, som han så pent forklarte. Han visste nøyaktig hva hun likte og ikke, og hva som funket og ikke.. Han var lykkelig gift, og roste sin fru i skyene. Men han syns også det var kjedelig. Han liker nemlig å «unne» seg noe nytt inni mellom..Faktisk..

Han fortalte meg at han og kona har et åpent ekteskap, hvor de da har seg med hvem de vil, så lenge de ikke gnir det inn i fjeset til hverandre. Jeg skjønte virkelig ikke hva han sa med en gang, og trodde han kødda. Men neida. Han var dødsseriøs, og enda mer skjønte jeg det når han spurte om han kunne bli med meg hjem..
Hva faen, tenkte jeg! Hvis du er gift med ei som du elsker og forguder, som du ikke klarer livet ditt uten (som han også sa), hvorfor skal man da knulle ei random jente på byen i ny og ne? Og gjerne den samme damen ved flere tilfeller.. Jeg skjønner det virkelig ikke. Jeg har aldri vært borti lignende, men så sa venninnen jeg var med at det faktisk ikke var så «uvanlig».. What?   Hvordan kan man virkelig ha samvittighet til å holde på sånn. Tenk på barna, hvordan de vokser opp.. Tenk på det forholdet famillien har.  Nei, vet du hva. Han spurte om min ærlige mening om det, og det var akkurat det jeg ga ham. Jeg takket ‘høflig’ nei for tilbudet, og fant kjapt en god unnskyldning for hvorfor vi måtte dra.

Hva synes dere? Jeg mener jo dette klart går imot alt et ekteskap handler om. Er helt feil..  Eller hva?! Måtte bare dele denne ‘opplevelsen’ med dere, siden jeg personlig syns den var helt bak mål.

ff3ef104b29d8b2322cbc14c25951994