Hei skjønne lesere♥
Nå må jeg få ut litt frustrasjon..For det å være kvinne/jente i dag er ikke som det en gang var før i tiden.. Jeg kjenner at jeg er så utrolig dritt lei det kropps- og utseendepresset vi har i dag. Jenter som ‘må’ ha Cola light, knekkebrød og bomullspads dyppa i appelsinjuice, som sin daglige kost. Ja sistnevnte er ikke kødd engang! Dette «trikset» har flere lært av å følge med på diettene til kjente modeller. Unge jenter som knapt har kommet seg gjennom puberteten som føler presset om å være tynn, pen og bra nok, at de lever av å sutte på en bomullspad dyppa i appelsinjuice, siden det skal være såå mettende.  Det er jo helt latterlig!

Ikke minst for å snakke om alt sparkelet vi skal kline oss inn med. Daglig dukker det opp sponsede blogginnlegg og artikler på nett som forteller om siste nytt på sminkefronten, der man gjerne skal bruke alt som er, og gjerne det som koster litt. Primer, foundation, mineral veil, rouge, highlights, øyenskygge, solpudder, maskara, leppestift.. Ja, you name it!  Snakk om en bøtte med maling, sier nå jeg.
Hvorfor skal vi kline i oss alt det drittet? Hvorfor kan vi ikke bare være fornøyd med sånn som vi er. Ja, at man gjerne bruker sminke, men i litt mer moderate mengder, Slik at det ser naturlig ut. Ikke som en boks med maling.. Jeg ser stadig jenter, vakre jenter, som bruker alt for mye sminke. Såkalte Jotun-babes som jeg liker å kalle de. Noen med litt mer Drygolin-faktor enn andre..

Jeg har selv vært der, hvor jeg konstant fikk en reminder og ‘påminnelse’ fra andre om at jeg verken var pen, tynn eller bra nok, og som til tider var svært svart..Da kunne ikke jeg heller vise meg selv for andre uten sminke, og var konstant redd for å ikke være bra nok. Jeg var aldri noen Jotun-babe, men alikevel..Så jeg kan skjønne og tenke meg til hva andre jenter går gjennom. Men selv om jeg kan se det, betyr det ikke at det er bra eller riktig.

Jeg kom meg ut av det, og har et helt annet syn på meg selv. Jeg er fornøyd med den personen jeg er, og jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut. Jeg er stolt av min egen kropp, og driter i hva alle andre syns. Veien dit var ikke lett, men jeg klarte det. Og jeg er stolt av meg selv, som har kommet meg hit jeg er nå.
Jeg bruker hvilke klær jeg vil, trener når jeg vil, og spiser hva jeg vil- fordi jeg vil og kan det. Jeg tar mine egne valg, og gjør det som passer meg og mine behov. Jeg er ikke redd for å vise mitt sanne meg, den virkelige meg. Uten sminke, uten filter. Meg.
IMG_0001N

Så hvorfor alt det presset?
At man må se sånn og sånn ut, bruke det og det, og opptre/fremstå slik og slik.. Hvorfor kan vi ikke alle bare være oss selv, slutte å finne feil på oss selv og andre, komplimentere hverandre mer, og ikke ha et så jævlig stort fokus på kropp og utseende! Vi er ikke aper lenger, og trenger ikke å se helt like ut. Vi trenger ikke å følge moter og trender, siden alle andre gjør det.
Jeg skal ikke benekte at jeg selv blir påvirket på noen områder, men jeg lar det ikke gå utover helsen min. Jeg sulter meg ikke i hjel eller legger på et tonn med maling, for å bli lagt merke til. Liker du meg ikke for den jeg er og ser ut, så kan du bare ha det så godt, tenker jeg.  Da er du faen ikke verdt det!

Og hvorfor skal alt blåses opp i media? Alle skjønnhetstips, personlige anbefalinger fra kjente personligheter, latterlige artikler, ja ting som «mater» på denne perfeksjonismen. Hvorfor skal modeller og «forbilder» for oss være sykelig tynne jenter. Er det slik en idealkvinne skal se ut?
Stylist Storm Pedersen har frontet dette emnet i media den siste tiden, og jeg er så enig med han. Han er virkelig en person jeg ser opp til, og blir inspirert av. Han har stilt dette temaet i et kritisk lys, og er sterk motstander av perfeksjonismen vi jenter styres av i dag. Jeg håper dette er et «problemområde»  og tema som vil redusere i fremtiden. For nå er jeg lei!


Hva syns du?

08f493dca393bdff707e207bb648f2046e1a263c3fb05dc1389660538c2bf338

68b3b763f691ea7a8de2b1c76a9f2793 b89cdcca5f00e4d9b4990e9c98333d8a